Hvordan starte egen bedrift i 2021

Det første steget som du må ta angående å starte egen bedrift er å bestemme hvilken type selskapsform din bedrift skal ha.Det finnes flere type selskapsformer.

De som er mest benyttet er:

• Aksjeselskap
• Enkeltpersonforetak

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap er en selskapsform der eierne i utgangspunktet ikke har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dette skyldes at et AS er en egen juridisk person, og eier er derfor ikke ansvarlig for mer enn den aksjekapitalen som er innbetalt. Eierne kontrollerer selskapet indirekte ved å eie aksjer i selskapet, og aksjekapitalen må være minst 30 000 kroner. Disse pengene kan videre brukes til å betale selskapets forpliktelser.

Det er generalforsamlingen som er selskapets øverste organ, og generalforsamlingen består av selskapets aksjonærer. I generalforsamlingen har aksjonærene stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier i selskapet, gitt at alle aksjene har stemmerett. Dette er noe som bestemmes i selskapets vedtekter.

Videre må alle aksjeselskap ha et styre. Styret velges av generalforsmalingen og det er styret som leder selve selskapet. Daglig leder blir ansatt av styret, og får sitt mandat fra styret.

Alle norske AS blir registrert i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret er en oversikt over alle norske foretak og det er ved registrering her at selskapet får tildelt et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret er juridiske nummeret til et AS og skal fremkomme på selskapets hjemmeside, i kontakt med kunder og leverandører, samt på alle salgsdokumenter og avtaler.

Fordeler med aksjeselskap

• Det personlige ansvaret er begrenset
• Selskapet er en egen juridisk person
• Ved flere eiere eller behov for investorer er aksjeselskap å foretrekke på grunn av det begrensende ansvaret, fleksibiliteten og muligheten for kjøp og salg av aksjer.
• Eier kan ansette seg selv i AS-et og da ha like rettigheter som andre arbeidstakere – blant annet rett på sykepenger og dagpenger.
• Som eier kan du også velge å ikke være ansatt i selskapet, og heller få utbetalinger fra selskapet som utbytte.
• Et AS kan bygge opp egenkapital med lavere skatt enn det et enkeltpersonsforetak kan

Ulemper med aksjeselskap

• Du må ha minst 30 000 å betale inn i aksjekapital
• Aksjeselskap har regnskapsplikt
• Hvis selskapet har ansatte må det betales arbeidsgiveravgift
• Registrering av et aksjeselskap har et gebyr på kroner 5570. I stiftelsesdokumentene kan du bestemme at det er selskapet som skal dekke dette gebyret. Vi har dette som standard i våre stiftelsesdokumenter.

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

Ved valg mellom enkeltpersonforetak eller aksjeselskap er det i hovedsak fire hensyn å ta stilling til. Det første er risiko.

I et enkeltpersonforetak drives selskapet for egen regning og risiko. Det betyr i praksis at du vil bære det fulle og hele økonomiske ansvaret for selskapets forpliktelser. Går enkeltpersonsforetaket konkurs vil du personlig være ansvarlig for selskapets gjeld. I et aksjeselskap vil eier av selskapet ikke være personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser, og det er kun aksjekapitalen og eventuelle lån eier har gitt til selskapet som man vil tape. (Forutsatt at selskapet ikke har drevet «rovdrift»).

Det andre hensynet å vurdere er innskudd fra eier. I et enkeltpersonsforetak er på mange måter innehavers og selskapets økonomi den samme, og det er ikke krav om at man skal ha en oppstartskapital. I et aksjeselskap derimot må man ha et innskudd på selskapets konto på 30 000. Disse 30 000 kan til gjengjeld brukes til å betale stiftelsesomkostninger og andre kostnader selskapet har.

Videre påvirker valg av selskapsformer skatt. I et enkeltpersonforetak skatter du på alt overskudd, selv om du ikke tar ut alt til personlig bruk. Overskuddet regnes sammen med annen inntekt, som for eksempel lønnsinntekter. Dette kan gi noe høyere skattesats enn det som er tilfelle i et aksjeselskap. I et aksjeselskap må du også betale skatt av overskudd, men skattesatsen på dette er 22% (i 2020). Om overskuddet ikke tas ut privat vil ikke dette utløse mer skatt. Hvis du tar ut deler av overskuddet som utbytte er skattesatsen på dette 31,68% (i 2020). Det betyr at hvis selskapet ikke beslutter utbytte, så kan selskapet opparbeide seg kapital som beskattes med 22%. (Skatteetaten)

Sosiale rettigheter er et annet hensyn å vurdere. I et enkeltpersonforetak har man ikke rett på sykepenger før den 17. sykedagen og da har man kun rett på 80% av sykepengegrunnlaget. Ved arbeidsledighet har man heller ikke rett på dagpenger. I et AS derimot har man krav på sykepenger fra første sykedag fra arbeidsgiver, før det offentlige tar over fra dag 17. Da har man 100% dekningsgrad. Man opparbeider seg også rett på dagpenger ved en eventuell arbeidsledighet.

Kan jeg starte aksjeselskap?

For å stifte et aksjeselskap, eller ha en rolle i et aksjeselskap, må du være fylt 18 år.

Et annet vilkår er at selskapet har en norsk forretningsadresse. Dette betyr at selskapet må ha en fysisk adresse som oppgis med gate eller vei, husnummer, postnummer og sted. Det godtas ikke at selskapet har en postboksadresse.

Det er både fysiske personer og juridiske personer som kan stifte et AS, og flere kan gå sammen om stiftelsen. En juridisk person kan være et annet aksjeselskap.

Et aksjeselskap som er stiftet for å eie aksjer i et annet aksjeselskap kalles gjerne for et holdingselskap.

Hvordan starte aksjeselskap?

Det er flere regler for hvordan stiftelsen av selskapet skal foregå. Ved å stifte selskapet hos oss passer vi på at disse reglene oppfylles. Dette er hvordan vi gjør det.

Stiftelsesdokument

Den eller de som ønsker å stifte et aksjeselskap må først utarbeide et stiftelsesdokument. Det er en rekke krav til hva stiftelsesdokumentene skal inneholde:

• Dato for stiftelse
• Navn på selskapet
• De som starter selskapet kalles gjerne stifterne. Disse skal fremkomme av stiftelsesdokumentet med navn, adresse og fødselsnummer.
• Selskapets aksjekapital bestemmes i stiftelsesdokumentet. Det må derfor fremkomme hvor mange aksjer hver stifter skal ha, og hva som er prisen per aksje. Summen må minst være 30 000 som er minstekravet til aksjekapital i norske AS.
• Selskapets vedtekter oppsummerer det stifterne er blitt enige om for driften av selskapet, og skal listes opp i punktform eller paragrafer. Vedtektene skal inneholde hva selskapet skal hete, hvor det skal drive forretning, hva som er selskapets formål, antall aksjer og total aksjekapital.
• Stiftelsesdokumentet bør også si noe om stiftelseskostnadene. Her kan du nemlig bestemme at det er selskapet som skal betale registreringsgebyret på 5570 til Brønnøysundregistrene.
• Selskapets styre skal listes opp
• En bestemmelse om hvorvidt selskapet skal ha revisor eller ikke. Selskap som omsetter for 6 millioner eller mindre, har en balanseverdi på under 23 millioner og i gjennomsnitt har færre enn 10 ansatte kan velge å ikke ha revisor.
• Stifterne skal signere dokumentet

Videre er det en del vedlegg som skal følge med stiftelsesdokumentet. Dette inkluderer melding til aksjonær (stifter) om at man blir ført inn i selskapets aksjeeierbok, en aksjeeierbok og det er også vanlig å legge ved en åpningsbalanse (selv om dette ikke lenger er et krav).

Opprette bankkonto

Når du har fått på plass stiftelsesdokumentene er neste steg å velge bank for selskapet ditt. De fleste norske banker hjelper deg med å opprette en driftskonto for selskapet ditt under stiftelse. Banken trenger stiftelsesdokumentene for å opprette en bankkonto for deg som du kan innbetale aksjekapitalen på. Når banken har registrert innbetalingen din av aksjekapital vil du motta en aksjekapitalbekreftelse i retur. Denne bekreftelsen fra banken skal du videre bruke når du skal registrere selskapet ditt i foretaksregisteret.

Samordnet registermelding

Det siste steget før selskapet ditt er registrert i enhetsregisteret og mottar organisasjonsnummer er å sende inn en samordnet registermelding. Denne opprettes i Altinn. Her skal du sende inn stiftelsesdokumentet med vedlegg som nevnt over, sammen med aksjekapitalbekreftelsen fra banken. Meldingen blir sendt elektronisk til de som skal ha en rolle i selskapets styre, og til den banken som har utstedt aksjekapitalbekreftelsen. Hvis selskapet har valgt revisor skal også revisor signere denne. Når alle partene har signert meldingen vil Brønnøysundregistrene starte å behandle dokumentene. Her kan du til en hver tid se hva saksbehandlingstiden er i Brønnøysundregistrene.

Som du ser her er det en del formaliteter som må oppfylles og holdes oversikt over. Derfor har vi automatisert denne prosessen slik at vi kan hjelpe de som ønsker å stifte aksjeselskap helt gratis.

Prosessen vår ser slik ut

1. Du fyller ut registreringsskjemaet vårt, noe som kun tar et par minutter å fullføre. Når du har gjort dette får du automatisk tilsendt ferdig utfylte stiftelsesdokumenter.
2. Signer stiftelsesdokumentene og velg bank.
3. Så fort du har mottatt bankkonto i en bedriftsbank kan du betale inn aksjekapitalen. I løpet av kort tid vil banken sende en formell bekreftelse på at aksjekapitalen er mottatt. Denne sender du til oss.
4. Når vi mottar bekreftelsen fra banken starter vi registreringsprosessen i Brønnøysundregistrene. Det eneste du skal gjøre i Altinn er å signere meldingen når vi gir beskjed om at den er klar.
5. Nå er det bare å vente på at Brønnøysundregistrene får behandlet saken din. Vi informerer underveis om hvor lang ventetid det er hos Brønnøysundregistrene.

Hele prosessen tar vanligvis 1-3 uker, da den den avhenger av saksbehandlingstiden i banken og hos Brønnøysundregistrene.

Hva er et hylleselskap?

Om du ikke har tid til å vente, eller om du bare vil ha organisasjonsnummer med det samme, så er det også mulig.

Vi har nemlig ferdigregistrerte selskaper «på hyllen», som du kan overta på dagen. Du kan lese mer om ferdigregistrerte selskap her eller spør oss gjerne i chatten.

Hva koster det å starte aksjeselskap?

Med EnklereStart.no er det gratis å stifte aksjeselskap. Det er likevel slik at er et gebyr på å registrere et aksjeselskap i Brønnøysundregistrene. Dette gebyret er på kr 5570, men i stiftelsesdokumentene kan det bestemmes at det er selskapet som skal dekke dette gebyret. Vi har dette som standard i våre stiftelsesdokument.

Hvor lang tid tar det før registreringen er ferdig?

Det er flere faktorer som påvirker hvor lang tid det tar å få stiftet et AS. Mange ser ofte på saksbehandlingstiden i Brønnøysundregistrene for å estimere tiden det tar, noe som gir et godt estimat på hvor lang tid det tar når alle formalitetene er unnagjort. Det mange glemmer er at disse formalitetene også tar tid.

1. Selskapet skal stiftes
2. Bankkonto skal opprettes
3. Aksjekapitalen skal innbetales
4. Banken skal bekrefte aksjekapitalen
5. Dokumentene sendes til Brønnøysundregistrene

Det er altså først i femte steg at Brønnøysundregistrene kan starte registreringen.

Så hvor lang tid tar det egentlig?

Vi har heldigvis statistikk på hvor lang tid det normalt tar. Vi har stiftet tusenvis av selskaper og basert på vår erfaring tar det mellom 10 og 23 dager å få gjennomført de fire første stegene. Til slutt kommer saksbehandlingstiden til Brønnøysundregistrene på toppen.

Heldigvis er det et par ting man selv kan gjøre for å påvirke tiden de fire første stegene tar. Vi har to gode tips til deg som ønsker å forkorte denne tiden.

1. Vær rask med de tingene som du selv må gjøre for å komme i gang. Vi hjelper deg selvsagt underveis slik at du også vet hva som må gjøres
2. Velg en bank som er rask med å opprette konto og bekrefte aksjekapital. Dette har vi selvsagt også statistikk på, så spør oss gjerne på chatten.

Hva kan jeg kalle aksjeselskapet mitt?

Alle selskaper må ha et navn, og dette må godkjennes av Foretaksregisteret for å bli registrert.

Det første å være oppmerksom på her er at selskapsnavnet til et aksjeselskap må inneholde «aksjeselskap» eller «as».

Mange selskaper har «holding» eller «invest» som en del av selskapsnavnet. Dette er ofte holdingselskap, men et holdingselskap er et helt normalt aksjeselskap, men med et helt spesifikt formål. Det er derfor de samme reglene som gjelder for navn på denne typen selskaper.

De generelle kravene til hva et selskap kan hete kan du lese mer om her

Hvis det velges selskapsnavn som kan forveksles med for eksempel registrert domenenavn, varemerker eller selskapsnavn, har eier anledning til å klage.

Vi anbefaler deg å lese mer her om våre tips til valg av selskapsnavn

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Når du registrerer et selskap, blir det listet i Enhetsregisteret. Dette er et register som inneholder samtlige norske foretak med et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret gir blant annet offentlige etater mulighet til å hente ut informasjonen om bedriften. Informasjonen i enhetsregisteret er fritt tilgjengelig for alle, med unntak av fødselsnummer og D-nummer, og registrering er gratis. Du kan for eksempel søke etter enheter på Brønnøysundregisteret sine sider her.

Ved registrering av AS vil man automatisk også bli registrert i Foretaksregisteret. Det er nemlig pliktig for alle AS å bli registret her også. Foretaksregisteret er et tilknyttet register til Enhetsregisteret, og inneholder mer utdypende informasjon om for eksempel aksjekapital, vedtekter og ansvarsforhold. Her kan man se hvem som sitter i styret og hvem som er daglig leder for selskapet. Foretaksregisteret sikrer rettsvern for selskapet ditt og gir økonomisk oversikt, som er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger som for eksempel banken hvis du skal ta opp lån. Det er viktig å huske på at dersom det skjer endringer, for eksempel at selskapet skal ha en revisor eller at et styremedlem byttes ut, at dette meldes inn til Foretaksregisteret. En slik melding sendes som samordnet registermelding og sendes elektronisk fra selskapet på altinn.no.

Hvordan driver jeg aksjeselskap?

Når du skal starte egen bedrift kan det være mye å sette seg inn i og det følger med et ansvar. For å få en enklere start har vi satt opp noen punkter som kan være lurt å tenke igjennom.

1. Tenk igjennom forretningsideen din. Hva var målet ditt med selskapet, hva ønsker du å oppnå og hva kan du om markedet du skal operere i? Hva blir utfordringene dine og hva er du god på? Hvor mye innsats og tid har du til rådighet?
2. Sette opp budsjett, forretningsplan og forretningsmodell. Dette hjelper deg å få tankene ned på papir og gir deg en realistisk oversikt over hvordan du skal drifte selskapet ditt og hvilke fallgruver og risikofaktorer som kan forekomme.
3. Sett deg inn i lover og frister for aksjeselskap. Selv om du ikke har kommet helt i gang, er du pliktig til å følge fristene til myndighetene og levere det selskapet skal i tide.
4. Rutiner. Når du kommer i gang er det viktig å ha gode rutiner slik at du får tid til å følge opp alle prosesser du er i gang med. Om det er å sende faktura rett etter et salg for å få inn penger til selskapet, svare kunder når de kontakter deg for å oppnå kundetilfredshet eller føre regnskapet litt hver dag for å unngå at det blir dårlig tid og uoversiktlig rett før en frist.
5. Spør oss om hjelp! Vi kan bistå deg med regnskapsførsel, lønn, sette opp budsjett eller fakturering. Det er også mye god informasjon på altinn.no og skatteetaten.no

Beregn priser på varer og tjenester

Når du har stiftet selskapet ditt har du gjerne et formål om å enten selge en vare eller tjeneste. Hva som er riktig pris for ditt produkt, finner du enkelt ved å lage en kalkyle.

Den enkleste måten å finne prisen på er å se hva varen koster deg og legge til det du ønsker å tjene. Du må ta med den totale kostnader så det må inkludere både de faste og variable kostnadene.

Faste kostnader er for eksempel husleie, internett, og strøm. Dette er faste kostnader som du vil ha uavhengig av hvor mange varer eller tjenester du leverer.

Variable kostnader er kostnader du har til selve produksjonen, slik som innkjøp av materiale for videresalg, tiden du bruker eller transportkostnader dersom du må reise for å utføre en tjeneste.

Det kan være en ide å se på markedet for varen eller tjenesten og se hva konkurrentene tar for tilsvarende vare og tjeneste.

Sett opp gode budsjett fra start

Når du starter driften i ditt selskap vil det komme kostnader til ulik tid og du trenger derfor å planlegge fremover for å sørge for at du har penger til å dekke kostnadene dine. En slik planlegging gjøres ved å lage til et oppstartsbudsjett.

Oppstartsbudsjettet gir deg en oversikt over hva du trenger av penger til å sette i gang bedriften din. Sett opp alt av kostnader som leie av lokaler, kontorutstyr, produksjonsutstyr, strøm, husleie, markedsføring og annet. Du finner informasjon og maler til oppstartsbudsjett på altinn.no her

Etter at du har kommet i gang med bedriften er det to viktige budsjetter du bør sette opp, nemlig et driftsbudsjett og et likviditetsbudsjett.

Driftsbudsjettet viser alle inntekter og kostander og du bør sette opp budsjettet måned for måned over en 12 måneders periode. Når du da sammenligner budsjettet opp mot regnskapet ser du fort om du er på riktig vei eller om du bør justere budsjettet ditt og gjøre noen endringer i bedriften.

Prøv å budsjetter så realistisk som mulig. Det tar litt tid å komme i gang med bedriften så det kan være lurt å regne med litt mindre inntekt og litt høyere kostnader enn forventet. Husk å fordel kostnadene dine ved å periodisere, får du for eksempel en stor faktura på en lisens en gang i året skal denne kostnaden fordeles på alle de månedene lisensen gjelder.

Du setter opp inntekten din basert på prisen du regnet deg frem i kalkylen og setter inn de totale kostnadene, både de faste og variable. Du må huske på alle kostander

• relatert til kontor, slik som leie, strøm, renhold, kommunale avgifter, utstyr, telefon og internett
• forsikringer
• avskrivninger (det vil si å fordele kostnaden av dyrt utstyr over årene det skal brukes)
• kostnader i forbindelse med regnskap og administrasjon
• markedsføring
• kurs
• reisekostnader
• lønn og arbeidsgiveravgift, hvis du har ansatte
• renteinntekter og rentekostnader

Når du har laget til driftsbudsjettet ditt bruker du dette som utgangspunkt for å sette opp likviditetsbudsjettet.

Likviditetsbudsjettet viser om det er nok penger på konto til å betale regninger og andre utgifter når de forfaller. Dersom bedriften har mye penger på konto har du god likviditet til å gjøre opp regningene, men dersom selskapet har investert i et stort varelager eller dyre maskiner kan selskapet få problemer med å betale ved forfall.

I likviditetsbudsjettet setter du derfor opp alle innbetalinger og utbetalinger hver måned og sammenligner hvor mye penger selskapet har ved månedens start og slutt. Slik sikrer du at selskapet har likviditet nok til å gjøre opp for seg.

Ved å sette opp driftsbudsjett og likviditetsbudsjett ser du altså enkelt om du har penger nok til å dekke utgiftene dine og om du går i pluss eller minus eller trenger å gjøre noen endringer underveis. På altinn.no finner du maler til å sette opp både driftsbudsjett og likviditetsbudsjett her.

Støtteordninger for Aksjeselskap

Oppstartsbusjettet ditt gir deg en oversikt over hvor mye penger du trenger til å starte selskapet ditt, og om du bør søke støtte.

Det er ulike måter å tilføye penger til selskapet, enten å ta opp lån i bank eller få inn flere aksjeeiere. Banken krever ofte en viss sikkerhet gjennom en egenandel eller pant i eiendom.

Men det er også mulig å få finansiell støtte gjennom støtteordninger. Se de ulike støtteordningene for din bransje på altinn.no.

Trenger jeg forretningsmodell og forretningsplan når jeg skal starte egen bedrift?

Når du stiftet selskapet ditt, hadde du nok en visjon for hva du skal med selskapet. Det kan være lurt å skrive ned dette til en forretningsmodell og en forretningsplan.

En forretningsmodell er en realistisk oversikt som beskriver hva selskapet ditt skal gjøre, hva er formålet med selskapet, hva og hvordan skal du selge og hvordan skal du oppnå fortjeneste til selskapet. Dette dokumentet må sees opp mot budsjettene du har laget og du kan justerer modellen etter hvert som selskapet har startet driften hvis du for eksempel skal selge nye varer eller tjenester.

Når du har laget klar forretningsmodellen din er du klar for å sette opp en forretningsplan. En forretningsplan er et dokument hvor du mer detaljert beskriver markedet, organisasjonen, økonomi og de viktigste risikofaktorene. Ved å sette opp dette har du en oversikt over hvilken risiko og fallgruver som kan dukke opp underveis og du kan planlegge driften for å unngå dette.

Dersom du skal søke om støtte eller ta opp lån i bank til å finansiere driften i selskapet så kreves det ofte at både en forretningsmodell og en forretningsplan er på plass.

På altinn.no finner du mal til å sette opp forretningsplan her.

Leveringsfrister

Det kan etter hvert bli mange frister å holde oversikten over. Om selskapet er MVA-registrert eller har ansatte er det månedlige leveringsfrister. Vi begynner med de fristene som gjelder alle AS.

Alle AS må levere en Aksjonærregisteroppgave årlig. Aksjonærregisteroppgaven rapporterer blant annet aksjonærer, eierandeler og aksjenes verdi til Skatteetaten. Dette gir Skatteetaten grunnlag til å produsere aksje og egenkapitalbevis til aksjonærene, som videre hjelper aksjonærene å levere riktig skattemelding.

Fristen for å levere aksjonærregisteroppgaven er 31. januar hvert år.

Alle AS skal også levere årsregnskap og skattemelding årlig. Årsregnskapet skal fastsettes senest innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Dette betyr altså at årsregnskapet skal være klart senest 30.juni, og så må det være levert til Brønnøysundregistrene senest 31.juli.

Skattemeldingen for aksjeselskap har en noe tidligere frist og skal være levert senest 31.mai.

Årsregnskapet skal godkjennes av generalforsamlingen. Generalforsamling er et møte hvor alle som eier aksjer har mulighet til å delta.

Føre regnskap i AS

Når du skal starte egen bedrift, så er det viktig å vite at alle aksjeselskaper er regnskapspliktige og må følge bokføringsloven. Et regnskap er en oppstilling som viser hva selskapet til en hver tid eier og skylder, i tillegg til kostnadene og inntektene gjennom året.

Det er tallene fra regnskapet som er grunnlaget for skattemeldingen og årsregnskapet. Skatteetaten kan be om å få se regnskapet ditt i løpet av året, dette kalles et bokettersyn. Det er derfor viktig å passe på at du tar vare på all dokumentasjon for å kunne dokumentere inntektene og kostnadene dine. Dokumentasjonen er fakturaer, kvitteringer, bankkontoutskrift, kontrakter osv. Disse dokumentene kalles nemlig bilag, og disse skal være med inn i regnskapet ditt.

Det er krav til hvordan et regnskap skal setts opp og det er viktig at dette følges.

En faktura må inneholde:

• Dato for salget (fakturadato) og betalingsfrist (forfallsfrist)
• hvem som er kjøper og selger
• om de registrert i Merverdiavgiftsregisteret
• en klar beskrivelse av hva som er kjøp og antall
• fakturanummer, enten maskinelt eller forhåndstrykt
• når og hvor varen eller tjenesten ble levert
• hvor mye varen eller tjenesten kostet og betalingsfristen
• merverdiavgift, både sats og beløp i norske kroner

Bak navnene til kjøper og selger må det stå bokstavene “MVA” etter organisasjonsnummeret hvis de er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Alle AS må også ha med ordet «Foretaksregisteret».

Eksempel: Selskapet AS, org.nr 123 456 789 MVA Foretaksregisteret.

Det er kun to måter å lage til en faktura på:

• bruke et regnskapsprogram med hvor fakturanummer tildeles manuelt
• brukte fakturablanketter hvor fakturanummer fremkommer enten maskinelt eller forhåndstrykt. Her må også foretaksnavn og organisasjonsnummer komme frem

En faktura skal, som hovedregel, sendes senest 30 dager etter at varen eller tjenesten er levert. Men det er like greit å fakturere med en gang. Da kan du få inn penger raskere slik at du kan betale selskapets regninger.

Du kan bokføre regnskapet ditt i Excel, hvis du har færre enn 600 bilag i året, men vi anbefaler deg å bruke et regnskapsprogram. Da kan du koble bankkontoen direkte inn i regnskapssystemet og laste ned en app for å sende inn kvitteringene og utleggene dine.

Dersom du ikke har erfaring eller interesse til å føre regnskapet selv kan vårt søsterselskap EnklereRegnskap.no hjelpe deg, og du velger selv om du vil at de skal ta seg av hele eller deler av regnskapet for deg. Du får selvsagt tilgang til regnskapssystemet og informasjonen selv.

Oppbevaring av regnskapet

Når du skal starte egen bedrift, så er bedriften din pliktig til å oppbevare bilag fremover i tid, men vi skiller mellom primær- og sekundærdokumentasjon.

Primærdokumentasjon må oppbevares i 5 år og det gjelder blant annet:

• Bilagene som danner grunnlag for selve bokføringen (inngående faktura, utgående faktura, kasseoppgjør, bankbilag, lønnsbilag og lignende)
• Spesifikasjoner av pliktige regnskapsrapportering (kontospesifikasjon, kunde- og leverandørspesifikasjon mv.) 
• Dokumentasjon av balansen 
• Årsregnskap og skattemelding 

Sekundærdokumentasjon må oppbevares i 3,5 år og det gjelder blant annet:

• Avtaler eller kontrakter av betydning for selskapet
• Brev og annen informasjon som gir vesentlig tilleggsinformasjon til bokførte bilag
• Utgående pakksedler og ordresedler
• Timelister og lignende

Er selskapet ditt innen bygg- og anleggsbransjen eller bank må du oppbevare all dokumentasjonen i ti år.

Du kan oppbevare bilagene i papirform eller elektronisk. Dersom du har papirbilag skal de sikres for tyveri, brann og vannskader. Har du bilagene elektronisk må du passe på å sikkerhetskopiere de. De skal være komplette og leselige.

Periodisere og avskrive

Når ett år er ferdig må du avslutte regnskapet for i fjor slik at du kan sende inn skattemelding og årsregnskap.

Det kan hende du fikk en faktura i desember som gjelder for husleie for neste kvartal i det nye året. Da må du flytte denne kostnaden inn i neste år, og dette kalles å periodisere. Grunnen til at du skal gjøre dette er for å sikre at inntekter og kostnader faller i riktig måned. Da får du riktig skatt i riktig år og du får en bedre oversikt over hvilke kostnader og inntekter du har hatt pr måned og år.

Har du kjøpt noen eiendeler som koster mer enn kroner 15 000 og skal vare i mer enn 3 år må du avskrive dette i regnskapet i slutten av året. Det vil si at du fører kjøpet ditt som en eiendel og du fordeler kostnaden på de tre årene fremover. Det kan være for eksempel kjøp av kamera, pc, bil eller annet utstyr til selskapet. Denne kostnaden kalles avskrivning og den viser da at eiendelen mister verdi.

Skattefradrag

Aksjeselskap betaler 22 prosent skatt på alt overskudd, året etter inntektsåret. Skatteetaten sender ut hva de tror du kommer til å betale i skatt og dette skal betales i to puljer, hvor første frist er 15, februar og andre frist er 15. april. Dersom du synes beløpet er feil kan du sende inn søknad om endring gjennom altinn.no, RF-1097 Søknad om endring av eller krav om forskuddsskatt – upersonlig skattyter.

Endelig skatt beregnes når selskapet leverer skattemelding i slutten av mai. Når skatteoppgjøret kommer på høsten vil selskapet da få en oversikt om beregningen som ble sendt inn i skattemeldingen stemmer og om du får penger igjen eller må betale mer i skatt.

Et aksjeselskap kan få skattefradrag på de aller fleste varer eller tjenester selskapet kjøper. For å få fradrag på skatten må du føre alle kostnadene i regnskapet, og du må legge ved kvitteringer og fakturaer som viser hva selskapet har kjøpt.

Du kan få fradrag for

• Kostnaden til Brønnøysund eller revisor ved stiftelse av selskapet
• Bruk av bil i jobb
• Leie av kontor, innkjøp av kontorutstyr
• Mobil, internett og bredbånd
• Pensjon, forsikringer og sykepenger
• Møtekostnader i forretningstiden
• Kurs
• aviser og bøker som er relevant for driften i selskapet
• klær til ansatte ved bruk av Verneutstyr, uniform og lignende
• gaver til ansatte
• jobbreise
• programvare, for eksempel regnskapssystem
• velferdstiltak for eksempel julebord, trening, feriehytter og lignende.
• bruk av konsulent, for eksempel advokat, regnskapsfører og økonomirådgiver

Det kan være ulike former for fradrag så vi anbefaler å ta en gjennomgang med regnskapsfører for å sikre at du får med deg alle fradragene og at du legger ved all dokumentasjon som Skatteetaten krever.

Merverdiavgift (MVA)

Merverdiavgift er en skatt forbruker skal betale på nesten alle varer og tjenester. En MVA-pliktig virksomhet vil få fradrag for MVA man betaler til sine leverandører ved kjøp av varer og tjenester. Virksomheten skal til gjengjeld betale inn MVA som man får betalt inn fra sine kunder. Differansen mellom det man har krevd inn av MVA, og det man har betalt til leverandører avgjør om man har MVA skyldig, og skal betale inn MVA til Skatteetaten, eller om man har MVA til gode, og da får MVA tilbakebetalt fra Skatteetaten.

Når må jeg registrere meg i Merverdiavgiftsregisteret?

Hovedregelen er at næringsdrivende med merverdiavgiftspliktig omsetning skal registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen, i løpet av en periode på 12 måneder, overstiger kr 50 000. (Merk at det her er egne regler for veldedige og allmennyttige organisasjoner. For disse er omsetningsgrensen 140 000.)

Samtidig finnes det varer og tjenester som ikke er mva-pliktig. Ved registrering i MVA-registeret er det kun den delen av omsetningen som er avgiftspliktig som teller med.

Skatteetaten har en god veileder her som kan hjelpe deg med å finne ut av om du må registrere deg i MVA-registeret.

Det er også mulig å søke om forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret før omsetningsgrensen er oversteget. Hovedformålet med denne åpningen for forhåndsregistrering er at virksomheter med betydelige investeringer ikke skal belastes med merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten.

Du kan søke om forhåndsregistering i merverdiavgiftsregisteret hvis

• Du kommer til omsette for 50 000 kroner eller mer i løpet av de tre første ukene av driften, eller
• Du har hatt betydelige anskaffelser av varer eller tjenester på minst kr 250 000 på søknadstidspunktet. Det skal då fremstå som overveiende sannsynlig at virksomhetens omsetning vil overstige kr 50 000 når normal drift igangsettes, og at det er minimum fire måneder fra man søker til at omsetningen overstiger grensen

Når du er blitt MVA-registrert kan du også søke om få tilbake MVA du har betalt før registrering. Dette kan du gjøre tre år tilbake i tid, så lenge du har dokumentasjon på disse kostnadene.

I en virksomhet der all omsetning og alle kostnader er MVA-pliktige vil man ha skyldig MVA så lenge omsetningen er høyere enn kostnadene.

Hvis selskapet er MVA-registrert er fristene for å levere MVA-melding og betale skyldig MVA, alltid en måned og 10 dager etter terminslutt. En termin består av to måneder, og de seks fristene er dermed:

1. termin – januar og februar – 10.april
2. termin – mars og april – 10.juni
3. termin – mai og juni - 31.august
4. termin – juli og august - 10.oktober
5. termin – september og oktober – 10.desember
6. termin – november og desember – 10. februar

Du kan videre søke om årlig levering av MVA-oppgaven, og vilkårene som da må oppfylles er:

• Omsetning de siste 12 måneder er under 1 million kroner
• Du har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i minimum 1 år
• Du har levert MVA-oppgaven på riktig måte og til riktig tid annen hver måned i minimum 1 år

Frist for innsending av årlig MVA-oppgave er 10.mars hvert år.

Vårt søsterselskap EnklereRegnskap.no kan hjelpe deg med alt fra registrering i MVA-registeret til å sende inn MVA-oppgavene for deg.

Skatteetaten har også et godt verktøy som hjelper deg å finne ut av om du skal registrere virksomheten i MVA-registeret eller ikke.

Lønn og ansatte

Dersom du er eier av alle aksjene og jobber i selskapet er du ikke pliktig til å ta ut lønn. Men ansetter du deg selv i aksjeselskapet ditt har du krav på samme rettigheter som en vanlig ansatt, nemlig arbeidsledighetstrygd, sykepenger, uføretrygd, fødselspenger og pensjonssparing. Det ikke noe krav til hva du tar ut i lønn, men både pensjonen din og eventuelle sykepenger vil baseres på hva du har hatt i inntekt.

Dersom du ansetter deg selv eller andre får selskapet en del plikter som arbeidsgiver. Som arbeidsgiver må du:

• betale ut lønn, trekke skatt, sette av feriepenger og betale arbeidsgiveravgift
• sende inn a-melding hver måned, som gir en oversikt over lønn, stilling, den ansatte, arbeidsgiveravgift og skattetrekk for de ansatte
• ha skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte
• tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte
• tegne en tjenestepensjonsordning for alle ansatte
• betale sykepenger de første 16 dagene den ansatte er syk
• sørge for et sikkert arbeidsmiljø, og følge arbeidsmiljøloven
• passe på at arbeidstakere tar ut nok ferie
• gi lønnet eller ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel, utdanning og lignende

Du må regne med ekstra kostnader som kurs, opplæring, utstyr og sosiale tiltak, i tillegg til ekstra kostnader for leie av lokale, lisenser til dataprogrammer og regnskapsføring. Et estimat kan være å gange årslønnen + 40 prosent.

Arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt og feriepenger

Annenhver måned skal det innbetales arbeidsgiveravgift på lønn, inkludert feriepenger. Avgiften skal settes av ved hver lønnskjøring i regnskapet. Satsen er som regel 14,1 prosent, men satsen kan variere ut fra hvor i landet selskapet ditt ligger. Du kan se satsene for ditt selskap på skatteetaten sine sider her.

Ved hver lønnskjøring skal det trekkes skatt for den ansatte og denne skal settes inn på en egen skattetrekkskonto. Annenhver måned skal skatten innbetales til staten.

Feriepenger som er opptjent skal settes av i regnskapet og utbetales året etter at der er opptjent.

Etter året er slutt må selskapet sende et sammendrag til hver ansatt, med info om lønn, skatt, og feriepenger.

Sosiale goder

En av de viktigste fordelene ved å velge aksjeselskap når du skal starte egen bedrift, er at du får tilgang til sosial goder.

Som ansatt i et aksjeselskap har du krav på sykepenger. Arbeidsgiveren din utbetaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene fra og med første sykefraværsdag. Alle dager telles med, ikke bare de dagene du skulle vært på jobb. 

Du kan få sykepenger som tilsvarer full lønn fra arbeidsgiveren din, men du har ikke rett til et sykepengegrunnlag som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fra NAV. Det må avtales i arbeidsavtalen dersom selskapet skal dekke sykepengegrunnlag som overstiger 6G.

Hjelp i oppstarten

Mange har spørsmål knyttet til å starte egen bedrift i oppstarten. Skatteetaten tilbyd kurs til alle nye næringsdrivende, og du vil få informasjon om dette i Altinn kort tid etter at selskapet er registrert. Du kan også ta kontakt med Skatteetaten direkte eller bedriftsveilederne i Altinn.

På Skatteetaten sine nettsider er det også mange gode sider med nyttig informasjon. Når det kommer til regnskap og administrasjon av virksomheten din så anbefaler vi deg spesielt å ta en kikk på denne siden. Her kan du blant annet teste deg selv for å sjekke om du trenger regnskapsfører eller ikke.

Om du ønsker hjelp av en regnskapsfører sitter våre kollegaer i EnklereRegnskap.no klare til å hjelpe deg. Du kan når som helst legge igjen kontaktinformasjonen din her for å ta en prat med en dyktig regnskapsfører.